I gårsdagens post om soldater og militaristisk masulinitet med utgangspunkt i Beyoncés opptreden under Grammy Awards ble min fortolkning av Rihanna – med utgangspunkt i videoen til “Russian Roulette” – på mange måter at hun iscenesetter et mer ambivalent forhold til “soldaten.” Men mon ikke jeg gikk litt hurtig fram. Ikke minst blir dette tydelig om man sammenligner med den neste videoen som kom i forbindelse med Rated R. “Hard”:
Her er soldattemaet og det militære strukket adskillig lengre, og Rihanna spiller selv flere roller. Mange av disse rollene har militære konnotasjoner, også selv om de til en viss grad spiller på en kjønnsdikotomi mellom mann og kvinne. Underveis i teksten – en tekst det ellers kan være vanskelig å finne særlig mening i – henviser Rihanna til seg selv ved navn – “Never lyin’, truth teller / That Rihanna reign, just won’t let up” – en praksis som både minner om rap’ens navngivninger og Britneys “Gimme More.”
Det er også en måte artisten selv skrives inn i låten. Låtens “jeg” – den persona vi hører synge – sammenfaller dermed med den “empiriske” personen bak låten. Man iscenesetter musikken som e nærmest selvbiografisk og autentisk uttrykk. I tilfelle Rihanna kan dette settes sammen med den terapeutiske lesningen av hele Rated R, tanken om at hun her gjør om med det misbruket hun var utsatt for i januar 2008 (referanser sist sett på norsk og svensk tv). Dette kan selvsagt være riktig nok, og gitt historien kan man ikke underslå muligheten for en slik fortolkning. Men hvordan forholde dette til uttrykket i videoen?
Rihannas beste plate hadde tittelen Good Girl Gone Bad (fra 2007), men i denne videoen ser det ut som hun iscenesetter en “pulp girl gone hard.” Samtidig er det ikke helt så enkelt. De ulike rollene hun inntar går fra en lederskikkelse som gir ordre til eksekusjonspelletongen på den ene siden til et kvinneobjekt med kamuflasjeuniform men der hun samtidig framstår ytterst lettkledd på den andre (en slags parallell til Goldie Hawn i Private Benjamin (fra 2000), men samtidig også helt annerledes). Hun framstår i en stram sort kjole, men der skuldrene samtidig både er beskyttet og truende (nærmest som pigger på en dinosaur), og, endelig, hun framstår med ører som Mickey Mouse, men med patronbelte, og som kjørende i en rosa tanks (se bilder her).
Det er vanskelig å ikke se særlig dette bildet som å inneha en ekstrem dobbelthet, fra det barnlige til det militante, fra et kvinneobjekt til et militaristisk fallossymbol, noe som altså etablerer en forbindelse mellom underholdningsindustrien og militærindustrien. Her nytter det ikke å bare se platen og videoen som terapeutiske. De inngår i en samfunnsmessig og politisk kontekst, som både er knyttet til krig og underholdning, men også til kjønnspolitikk. Den resirkuleringen av “girl power” som oppstår her inngår i et normativt bilde, og det nok mer enn da Spice Girls i sin tid ble bildet på “girl power.” Men på samme måten som i forhold til Spice Girls er det også her et fokus på den seksualiserte kroppen. Et slikt fokus er ikke nødvendigvis et problem, men videoen framstår likevel reaksjonær; de to kjønn etableres i bildene som ekstreme uttrykk, også selv om Rihanna kan innta både den harde aggressor og den mykere passive mottaker. Men selv om kvinnebildet i denne videoen framstår rimelig problematisk synes jeg likevel mannsbildet er verre (her er en slags parallel til gårsdagens diskusjon av Beyoncé). Mannen er soldaten, den anonymiserte soldaten (anonymisert enten ved uniform eller ved briller eller begge deler), og den militaristiske maskuliniteten blir nærmeste enerådende. I The Image of Man: The Creation of Modern Masculinity skriver George L. Mosse om hvordan gymnastikk og militarisme henger tett sammen innenfor framveksten av den moderne maskuliniteten:
“The steeling of the male body had a significance far beyond health and hygiene or acquiring strength and motor skills. It created manly beauty and character, it forged a stereotype.”
Denne stereotypen er det altså Rihanna (og Beyoncé) forholder seg til. En stereotyp som framhever aggresjon som en mannlig dyd.
No comments:
Post a Comment